Noen ting burde være helt selvsagte. Som å kunne være den man er, uten å måtte forklare det, skjule det eller tone det ned. Å elske er en menneskerett, også hos oss i Aberia og Aurora Omsorg.
Juni er Pride Month, som mange forbinder med regnbueflagg, parader og farger. Og ja, feiringen er jo en del av det, men det ligger også noe mer i denne måneden – noe som handler om hverdag, om trygghet, respekt, og om helt grunnleggende rettigheter.
Bakgrunnen for Pride er blant annet Stonewall-opprøret i New York i 1969, som startet som en protest mot diskriminering og fravær av rettigheter for skeive, og selv om mye har skjedd siden den gang, er ikke kampen helt ferdig. Særlig ikke globalt, men heller ikke i Norge.
Trygghet og respekt for alle er utrolig viktig for oss i Aberia og Aurora Omsorg.
Alle skal føle seg trygge nok til å kunne være seg selv på jobb.
Vanligvis når vi snakker trygghet, handler det om sikkerhetsrutiner, faglig trygghet, selvtillit og mestring blant både ansatte og menneskene vi jobber med og for. Men trygghet handler minst like mye om å kunne være åpen om den man er, uten at det får konsekvenser.
Vi jobber tett på mennesker hver eneste dag, og det gjør også at vi møter mange ulike historier, bakgrunner og måter å leve livet på, og sånn sett blir inkludering og åpenhet for at mennesker er forskjellige selve grunnlaget for verdiene våre. Vi elsker mangfold, vi!
Måten vi markerer Pride i Aberia og Aurora Omsorg vil variere fra avdeling til avdeling, og menneske til menneske, men målet er klart: Uansett hvem du er, er du akseptert og god nok til å høre til hos oss – så lenge du følger RAUSS-prinsippene våre. Og mens du leser gjennom dem nå, kan du enkelt se hvor relevante de er, også under Pride Month: Respekt for alle.
Aldri gi opp.
Uformell, men profesjonell.
Se løsninger, ikke problemer.
Stol på andre, vær til å stole på.
Denne måneden vil noen ha behov for å feire, danse og juble over fellesskapet som blomstrer, mens andre kan ha behov for et større alvor og dypere samtaler. Noen opplever at vi har kommet langt, andre opplever at det fremdeles er en lang vei å gå. Her er ingen av delene feil, og det er takhøyde nok for å inkludere ulike opplevelser og erfaringer.
Inkludering skjer av seg selv, det er noe som må jobbes aktivt med. Både med store ord, men også i det små. Det vises i hvordan vi snakker til hverandre, hva vi antar, hva vi spør om, og hva vi lar være å gjøre til en greie. Det kan være så enkelt som å bruke riktig navn, riktig pronomen, eller bare ikke gjøre noens identitet til noe spesielt som må forklares eller forsvares.
Vi tenker litt sånn her: Hvis du forholder deg til RAUSS-prinsippene, også når det gjelder Pride-tematikk, kommer vi sammen ganske langt.
Happy Pride alle sammen!
